40 % av de domfelte som startet gjennomføring av straff i samfunnet i januar 2022, var dømt for trafikklovbrudd. Tilsvarende tall for narkotika og rus var 13 prosent. Nå har jeg titt og ofte ønsket mine medtrafikanter, og kanskje da en liten overvekt av mine kvinnelige medtrafikanter, både en og to måneder innenfor murene, men allikevel overrasker det meg at en så stor andel av domfelte soner for lovbrudd i trafikken. Nå skal ikke jeg bagatellisere trafikklovbrudd, men jeg er overbevist om at en del av disse lovbruddene kunne vært sonet på en annen måte enn som fengselsstraff. Det samme gjelder gjentagende narkotikalovbrudd for personer som trenger annen hjelp enn det å sone gang på gang i fengsel. Jeg har langt større tro på samfunnsstraff enn fengselsstraff for en del type lovbrudd og for en del type mennesker som har gjort et feiltrinn eller to.
I FUVO er vi klare på at de aller fleste mennesker fortjener en ny sjanse, og vi har veldig god erfaring med å samarbeide med Kriminalomsorg i frihet om avtjening av samfunnsstraff på Funnefoss stadion. Felles for de som har sonet samfunnsstraff hos oss har vært at de er ydmyke og pålitelige folk, som har gjort noe dem ikke burde ha gjort, men som også har vært fullt klar over dette, og alle har de gjort både seg selv og Idrettslaget en stor tjeneste. Nå er det ingen hemmelighet at idretten er en salderingspost i Nes kommune, enten det er snakk om å nedprioritere tribuner i Vormsundhallen eller det er snakk om å verdsette idrettens enorme frivillighet med smuler, så hjelp fra en eller ei som avtjener samfunnsstraff kommer veldig godt med. Spesielt nå i år har administrasjonen og politikerne lagt driftstilskuddet på et kriminelt lavt nivå, nesten alene kvalifisert til en time eller to i samfunnsstraff på forskjellige idrettsanlegg i bygda. Jeg er riktignok en enkel sjel, men jeg kan ikke fatte og begripe forskjellen på at en kommune skal lønne en musikkterapeut, kulturskolelærer i fiolin eller dirigent, men ikke en håndball- eller turntrener. Folkehelse og satsning på barn og unge har en tendens til å stoppe i taler og valgprogram, og det er vel bare å finne seg i at sånn er det, og fokusere på noe langt viktigere. Nemlig det årlige og vårlige nervesammenbruddet. Og da mener jeg ikke underkuede menn som ufrivillig dras med, kjeftes ned og løfter på seg ryggvondt på Hageland og Plantasjen. Nei, jeg snakker selvsagt om seriestarten i fotball.
For akkurat nå sirkulerer livet mitt rundt seriestarten. De aller fleste er optimister før sesongen starter. Det er selvsagt jeg også, for jeg har ståltro på både trenere og spillere, men allikevel gruer jeg meg til hver eneste av de 26 kampene vi skal spille fra Drammen i Sør til Bossekop i Nord. Det vil bli godværsdager. Sikkert uvær innimellom også. Det blir jubel og kanskje noen tårer. For fotball er nerver og lidenskap. Lidenskap av den smertefulle sorten. For det er vondt, så vondt at jeg hater det til tider, men kan allikevel ikke leve uten. Det er i hvert fall dette livet jeg har valgt. Eller kanskje det var dette livet som valgte meg. Fra jeg som guttunge var med faren min på kamper til Søndre Høland og Geithus for å se på Kulpen, som i mine øyne da var nesten like store stjerne som Keegan, og resten av FUVO-gutta på 70- og 80-tallet. De som sier det er vondt å føde, har nok ikke opplevd å se favorittlaget tape en fotballkamp på overtid. På samme måte er det heller ingenting som er bedre enn å vinne jevne fotballkamper. Verken hodebunnmassasje, kyllingvinger eller årgangsvin kan slå det. Og for noen minner denne herlige idretten gir oss. Det var fint å få sitt første kyss, men jeg husker FUVOs sesongavslutning mot Grue i 2004 bedre, Det var fint å ligge over hos kjæresten for første gang, men ekstasen etter å ha behold plassen i 3. divisjon i fjor høst var større. Ta turen for å se favorittlaget du også. Det er ikke sikkert årets mål kommer på Anfield eller Åråsen. Det kan komme i Fenstad, i Skogbygda, på Haga, på Hvam, på Årnes, eller det kan selvsagt komme på Opakermoen. Sjansen er vel størst der. Slipp patriotismen fri – det er vår.