Julas raushet (Raumnes 24. november 2018)
Den norske juletradisjonen innebærer stor raushet når det gjelder mat og drikke, og vi viser kanskje litt større raushet og gavmildhet ovenfor slekt, loddselgere, tiggere og andre nå i førjulstiden også.
I jula og førjulstiden skal vi prøve å dekke over de elleve resterende måneders egoisme og urettferdighet. Ekte raushet overfor andre kan ikke bestilles eller beordres. Ekte raushet stammer fra grunnleggende holdninger.
I de fleste bedrifter har vi tre typer medarbeidere: giverne, taerne og matcherne.
Giverne gir ut fra et ekte ønske om å hjelpe andre – uten å vente noe tilbake. Taerne ønsker bare å få – uten å gi noe tilbake. Matcherne gir bare når de tror at de kan få noe tilbake.
Bedrifter med mange givere, og som har en kultur som er preget av ekte raushet og et ønske om å gjøre hverandre gode, skaper et bedre grunnlag for trivsel, fornøyde kunder og gode resultater, enn bedrifter der medarbeiderne benytter enhver anledning, røykepause eller julebord til å fortelle hvor udugelige kollegaene er. Her har næringslivet mye å lære av idretten. Eller har det egentlig det?
Idrett er en arena som gir mange stor glede, følelse av samhold, mestring og mange gode opplevelser, men dessverre foregår det også mobbing på idrettsarenaen. Halvparten av dem som opplever mobbing, sier aldri ifra til voksne, verken hjemme, på skolen, eller på idrettsarenaen. Når mobbing skjer er, det noen som holdes utenfor fellesskapet. Det er en følelse som kjennes i kroppen. Man kjenner det som en fortvilelse, som en sorg. Da er det vår plikt å si ifra. Ikke nøle, ikke være en passiv tilskuer, Ikke ignorere, ikke overse. Vi skal da være en stolt tyster, eller «snitcher» som barn og unge kaller det i dag.
I FUVOs verdisett sier det siste av spillernes sju Fair Play punkter noe om dette; «Du skal ha mot til å si ifra når noe er feil, urettferdig eller ikke er Fair play.»
Vi skal være stolt av å gripe inn, og jeg håper at trenere, lærere, foreldre og andre voksenpersoner roser de barna og ungdommene som våger å si ifra. Som voksne må vi også tenke at barn som er vant til å bli oversett trenger et varmt hei. Oppmerksomhet er den sjeldneste og reneste formen for generøsitet. Barn og unge som er uvennlige trenger en venn. De som avviser oss trenger bekreftelse og tålmodighet. De som kan virke å «fortjene» vår positive oppmerksomhet minst, trenger vår raushet. Barn og unge trenger voksne som ikke gir opp.
Alle barn og ungdom opplever hverdagen som vanskelig fra tid til annen. Det kan være utfordringer på skolen, hjemme eller blant venner. Ofte glemmer vi å vise våre nærmeste respekt og raushet. Vi forventer noe av familien og vennene våre. Foreldre har for eksempel håp og ambisjoner om at barna skal lykkes, men hva vil det egentlig si å lykkes? Har foreldre og barn de samme ambisjonene og målene? Derfor er det så viktig å være nysgjerrig på hverandre. Hvem er du? Hvordan er det du tenker og føler, og hva er viktig for deg? Det er ikke gitt at barna har de samme verdier og mål som foreldrene. Når vi møter hverandre med nysgjerrighet, når vi viser raushet og respekt for de valgene både barn, ungdom og voksne tar, da skaper vi et positivt oppvekstmiljø.
For er det noe som er sikkert, så er det at ingen klarer seg alene. Alle trenger å bli sett og få høre til. Jula er ei fantastisk tid for dette. You’ll never walk alone.