Kan det komme noe godt ut av en tøff og vanskelig periode som vi nå er inne i? Ja, selvsagt. Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. Jeg er jo positiv og optimist av natur, og jeg ser absolutt lyspunkter i en tid hvor nyhetsbildet er dystert, og hvor vi ikke minst er omgitt av et stort antall bedrevitere og pessimister. Under 14 dagers karantene og ukene etterpå har jeg fått mange fine turer på stier og løyper ryddet og merket av ildsjeler jeg ikke får fullrost. Det har blant annet blitt en hel del turer til den nest vakreste utsikten på Årnes, nemlig Eievarden. Herfra åpner nærmest himmelporten seg, med vakre Opakermoen i front.
Hver gang du åpner Facebook, min generasjons skrytealbum og klagemur, spør kommentarfeltet ditt «hva tenker du på»? Og her burde vel både undertegnede og mange flere med meg tenke at det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil. Når sant skal sies, så gjelder ikke dette bare sosiale medier, men tv-program med Visjon Norge eller pressekonferanse med USAs president, understreker uten tvil også dette poenget. Det har alltid overrasket meg, at så mange mennesker, også intelligente, er så sikre på ting de umulig kan vite. Og nei, bibelen er ingen fasit. Hvis vi kommer oss gjennom koronapandemien med at alt tullpratet Jan Hanevold og Donald Trump serverer oss om dagen, gjør at folk får opp øynene for at disse to ikke bør ha makt og påvirkningskraft, så kommer det da noe godt ut av det.
Da er det noe annet med helsemyndighetenes ansikt utad i koronakrisen. Om han er assisterende eller fungerende assisterende betyr lite, men Espen Rostrup Nakstad fremstår som en kyndig og troverdig mann for meg. Hvis han mener det er grunn til optimisme og at det er trygt å åpne opp enkelte restriksjoner, så har jeg full tillit til det. Jeg ser at diverse facebookgrupper med selverklærte helseeksperter mener at dette er å bruke barn som prøvekaniner, men både helsemyndigheter og barneombud gir grønt lys, så da stoler jeg fullt og helt på dem. Jeg synes både regjeringen og helsemyndighetene har gjort mye riktig til nå, og da er det ingen grunn for oss amatører å mistro dem nå. «På et eller annet tidspunkt må vi komme i gang igjen. Det er greit å leve, men vi skal ha noe å leve for også», sa Nils Arne Eggen til VG rett før påske. Han er en klok mann Eggen.
Det er jo bare fotball, har jeg skrevet om en gang tidligere, men i disse dager tror jeg fotball faktisk er viktigere enn noen gang. Ikke fordi det er mer synd på en permittert fotballspiller enn andre yrkesgrupper, eller fordi supporterklubben til Liverpool nå faktisk har flere medlemmer enn Norges største parti. Nei, fordi det er viktig for både barn, unge og voksne å treffe kamerater nå som skolene og mange arbeidsplasser er stengt. Mange spår at vi kan få et stort frafall i idretten og andre fritidsaktiviteter under koronaperioden, men jeg velger heller å tro og håpe at flere ser viktigheten av fellesskap og aktivitet fremover. Jeg var selv en del av både fellesskap og aktivitet når koronarestriksjonene slo ut for fullt i Norge og resten av Europa, og etter litt fotballtennis og deretter noen små utfordringer med hjemreise fra treningsleir i Tyrkia, fikk jeg selv passet påskrevet av selvlærte helseeksperter og bedrevitere for at vi hadde valgt å reise og fordi vi var i aktivitet. Jeg har ikke engang tatt meg tiden til å lese kommentarfeltene, og kritiske røster treffer veldig sjelden ei nerve hos meg. For meg er og var felleskapet og måten vi sto sammen på langt viktigere. Og til vårt forsvar: hvem skulle trodd at restriksjonene og stengte grenser skulle komme så brått og kraftig? Det kom vel nesten like overraskende på oss som kjønnssykdom på ei nonne.
Om den nest vakreste utsikten på Årnes var en vanskelig nøtt, så regner jeg med at de fleste traff på hvor på Årnes den vakreste utsikten er? Jo, det er selvsagt Vaterland, rett ovenfor Daskerudstranda. Kjære Gud, led meg ikke inn i fristelse. Jeg kan finne veien selv.