Vi har alle våre bekymringer, og brikkene i livet faller ikke alltid på plass. Elvekongen går ned, dokumentasjon på Ungdomsskolen går på avveie, og Liverpool går for sakte. Alle står i kø på E16, men ingen vil ha ny vei. For egen del, så er det kun Liverpool som ødelegger nattesøvnen av de nevnte sakene, men jeg har stor forståelse for at de andre sakene skaper bekymring, stort engasjement og følelser også. Innimellom må vi rett og slett bare titte ut av egen boble og se verden fra en annen synsvinkel. Jeg tror mange vil bli både overrasket og ikke minst mye klokere.
Ingenting er helt svart-hvitt. Ja, kanskje med unntak av folk som diskuterer ulv, veitrasè eller ny ungdomsskole da. Det må tydeligvis være noe vi idiotene, som ser argumenter for og imot i begge saker, ikke har skjønt. Er det ikke både merkelig og fascinerende hvordan vi leser og tolker saker forskjellig, selv om vi leser de samme bokstavene og ordene? Jeg er en enkel sjel fra Opakermoen, og liker å tro at jeg ser både lyst på livet og det beste i alle. Så også avisoverskrifter. For der noen leser «Stengte Vinmonopolet-butikker i Oslo-regionen førte lørdag til lange køer i nabokommuner», så leste jeg «byfolk elendige til å planlegge» Og der noen leser «263 personer i Nes har så langt fått påvist koronasmitte», så leser jeg «over 23 tusen nesbuer (99 %) har så langt ikke fått påvist koronasmitte». Og der noen slår hjul etter å ha lest «Over 200 nye får vaksine i Nes denne uka», så tenker jeg mer på at med dette tempoet slipper jeg å tenke på noen timebestilling for vaksine før vi nærmer oss jul i hvert fall, og inntil vi er ferdig med vaksineringen av nesbuene har man fått stoppet og ødelagt noen tusen timer med trening i Neshallen for barn og unge.
Idretten er uten tvil en av de store taperne i denne pandemien, og jeg har som mange andre tenkt veldig mye på hvorfor det er slik. Det handler selvfølgelig mye om at idretten, og spesielt breddeidretten, ikke har noen talspersoner verken sentralt eller lokalt. Idrettspresidenten kom jo først på banen når håndballen, som betalte valgkampen hennes, måtte stoppe seriespillet. Både breddeidrett, barn og unge er enkelt å ofre til fordel for hytteturer, harryhandel, åpne pol, billig arbeidskraft fra Øst-Europa, og raske og dårlige løsninger for vaksinelokasjoner. I FUVO var vi såpass forutseende at vi søkte om skjenkebevilling på klubbhuset for mange år siden, og det kan vært fristende med et comeback av denne skjenkebevilgningen, sammen med et lite polutsalg i klubbhuskjelleren, sånn at vi kommer lenger frem i køen over ting som åpnes.
Som vikarlærer i voksen alder har jeg virkelig fått se en del ting fra en annen synsvinkel, og det er ikke til å legge skjul på at jeg har måttet bite i meg en del feil oppfatninger jeg har hatt om en yrkesgruppe jeg trodde surfet gjennom dagen og var ferdig på jobb når andre yrkesgrupper tok lunsj, og som enkelt bare nøt godt av den jobben alle dedikerte foreldre gjør med barneoppdragelsen hjemme. Så feil kunne man ta gitt. Foreldre til skolebarn er akkurat som foreldre til barn i idrettslaget, og lærerne er like dedikerte og hardtarbeidende i jobben, som alle de fantastiske ildsjelene jeg har blitt kjent med gjennom mange år i idretten. Men samtidig er den vekkeren man får når du ser at du har tatt feil om en ting gjennom mange år, en flott opplevelse også. Ikke bare blir du klokere av det, men du får et annet syn på andre også. Uten sammenligning, så er det ikke til å legge skjul på at vi menn snakker mye om at man aldri blir klok på damer, og damer i seg selv er et evigvarende, komplisert, men samtidig et fantastisk studie. For som Bob Marley sa om drømmedama: – Hvis hun er fantastisk, vil hun ikke være enkel. Hvis hun er enkel, vil hun ikke være fantastisk.