Kanskje gir det ikke alle den helt riktige julefølelsen å gå inn i julehøytiden med å se grønne glitrende fotballbaner ønske oss en god dag, men selv ønsker jeg både norske og engelske grønne fotballbaner velkommen i jula, og jeg ser de så gjerne. Spesielt nå i år hvor smittevernregler gir far en hjelpende hånd til å slippe 7 strake dager med krumkaker hos svigermor, og barna til mer lek og moro på løkka og mindre glattkjemmet hår og vonde pensko.
Den danske julesangen «Du grønne glitrende tre god dag» er over 130 år gammel, og ble oversatt til norsk omtrent samtidig som den engelske fotballtradisjonen med kamper første og andre juledag ble innført. Jeg skulle nesten til å skrive at det også omtrent var like lenge siden sist Nes kommune økte driftstilskuddet til idrettslag og idrettsanlegg også, men etter et budsjett hvor flertallet av politikerne fant penger til ny Opaker skole og dekket halvparten av det de egentlig burde på et par miljøvennlige kunstgressbaner og en flott tidsriktig løpebane, så ville det kanskje ikke være særlig takknemlig av meg å pirke i dette. Men dersom det finnes et riktig tidspunkt å ta det opp på, så må det jo være i julen hvor man blir tilgitt for det meste. Idrettslagene i Nes skaper ikke all denne fine og viktige aktiviteten for både barn unge og voksne på grunn av Nes kommune, men litt til tross for. Vi er kjekke å ha i festtaler og partiprogram, men i administrasjonen på Rådhuset har idretten blitt en salderingspost. Idretten i Viken utøver frivillig arbeid for 4 milliarder pr år, og jeg håper for guds skyld at andre kommuner i Viken vet å verdsette dette arbeidet mer enn Nes. For et par uker siden hadde vi en hyggelig lunsj for noen ildsjeler som gjennom sommeren og høsten har lagt ned flere hundre timer frivillig arbeid på kunstgressbane og tribune på Funnefoss stadion. Denne uken kom julegratialet fra Nes kommune i form av gebyr på nærmere 25 tusen for byggesøknad til tribune. Såpass må det nesten være når idrettslagene bygger og tar ansvaret kommunen selv skulle gjort.
Men det blir for galt å bare jamre på selve julaften, for jeg er glad for at politikerne ser nytten og gleden av å investere i miljøvennlig kunstgress i Nes. Det har nå blitt litt sånn «look to Nes» i kunstgressverdenen, for bare siden i sommer har vi hatt 8-10 klubber og kommuner på besøk for å se og teste vår bane, og det er i den forbindelsen bare å takke og bukke til våre folkevalgte som har gjort oss til en foregangsklubb og en foregangskommune.
Tilbake til den fantastiske engelske tradisjonen med i overkant mye fotball i jula Julekampene i England, og spesielt runden som går andre juledag, er engelsk fotballs høytid. Jeg setter stor pris på denne høytiden selv jeg, for jeg har aldri helt latt meg rive med av vinteridrett på tv, spesielt ikke av dobbeltmoralen av å dyrke våre egne doping- og ruskjørerdømte, samtidig som vi forhåndsdømmer alle andre nasjoner som innimellom er like flinke i smørebua eller på apoteket. Nei, takke meg til grønt underlag for idrett i jula også. Den første ligakampen som ble spilt på første juledag var Preston mot Aston Villa i 1889. Kampen var en publikumssuksess. Over 9000 utsatte kalkunmiddagen for å dra på kamp. Fotball var definitivt blitt en juletradisjon. Julekampene fortsatte i krigsårene 1914–18, men mangelen på menn gjorde at det ble etablert flere kvinnelag. Selv om julefestlighetene var dempet på grunn av krigen, sørget fotballen for å høyne moralen blant innbyggerne. En av de mest kjente julekampene ble spilt i 1914. I krigen på Vestfronten døde flere millioner, men på første juledag dette året ble det inngått en julevåpenhvile blant tyskerne og de allierte. Soldatene utvekslet gaver, sang julesanger og spilte fotball. Minner mye om romjulscupen i Neshallen.
Du grønne gitrende kunstgress god dag. Velkommen du som vi ser så gjerne. Med flomlys og med FUVO-flagg, men uten granulaten vi måtte fjerne.