Hver onsdag møtes en del gamle Old Boys spillere i FUVO for å gå en trimtur på den flotte stien langs elva. Ja, på den riktige siden av elva selvsagt. Turgåerne spilte eller var i støtteapparatet i FUVO på 70-, 80- og 90-tallet, og nå som da, er det selvsagt obligatorisk med oppmøte på klubbhuset en halvtime før, og man stresser heller ikke hjem etter turen. Når det var lov å bruke garderober før den lange perioden med korona, så var det også fascinerende å se hvordan alle fant den samme plassen i garderoben som de gjorde for 20 og 30 år siden. Idrett handler ikke bare om å skape sunn aktivitet for barn og unge, den former deg som menneske og skaper vennskap for livet også. Dette har idretten til felles med både musikk, teater og andre fritidsaktiviteter, og speideren har til og med tatt dette med i sin egen lov. Speiderlovens paragraf 4 sier følgende: «En speider er en god venn». Nå er det mange år siden FUVO Old Boys speidet etter mål og damer, men speiderloven er like aktuell i fotballen som hos speideren selv.
Speiderloven sier videre i § 5: «En speider er ærlig og pålitelig. Jeg skal leve slik at andre opplever at de kan stole på meg og at de kan regne med meg i gode og vanskelige situasjoner. Andre mennesker bør oppleve at speidere og spesielt ledere er til å stole på». Speiderleder Fredrik Rossow sto fem i Raumnes i månedsskiftet og reagerte på skjevheten i tildelingen av driftstilskuddet til lag og foreninger fra Nes kommune. Han beskrev fordelingen som markant og bitter. Jeg kunne veldig lite om speideren før jeg begynte å skrive denne kronikken, og har selvsagt forståelse for at Rossow på sin side har liten kunnskap om både idrett, idrettsanlegg og tilskudd. For i forklaringen til Speiderloven står det jo blant annet: «Jeg må også tørre å snakke til en venn når jeg ser gale forhold, og tåle å bli irettesatt selv. Venner gir hverandre kritikk for å hjelpe hverandre. Fellesskap er avhengig av at jeg både lytter og opplever andres meninger og følelser, og at jeg handler til beste for oss alle, ut fra egen samvittighet og overbevisning».
Jeg skal ikke kjede Rossow og andre med for mye tall, men siden kalkulatoren hans ser ut til å gå tom for batteri, så skal jeg ta noen få. Tilskuddet pr medlem under 20 år i idretten er 326,-, og for speideren var det 312,- For disse få kronene skaper vel idrettslagene aktivitet fra hundre til noen hundre timer pr år for hvert eneste medlem. Totalt er det 7000 medlemskap i idrettslagene i Nes, og 3000 av disse er under 20 år. For å bruke mitt eget idrettslag FUVO som eksempel, så var vår omsetning i fjor på ca. 4,2 millioner kroner. Medlemskontingenter og treningsavgifter utgjorde ca 5 prosent av dette, og tilskuddet fra Nes kommune ca 13 prosent. Resten skaffer vi til vegne gjennom dugnader, sponsorer, lotteri og annet. Det må også nevnes at FUVO betaler i overkant av 60000,- i kommunale avgifter for vårt klubbhus pr år, noe som er 15000,- mer enn vi fikk i kommunalt tilskudd for våre bygg. Herren gir, og herren tar.
Jeg har full forståelse for at Rossow og speiderne både ønsker og trenger mer penger, men han bommer på åpent mål i sin argumentasjon. Vår solide ordfører skal slippe å se på tildelingskriteriene på nytt hun også. Etter en bestilling fra kommunestyret for noen få år siden, så ble det opprettet et utvalg bestående av idrettsråd, kulturråd og friluftsråd, politikere og administrasjonen, som brukte veldig mange møter og timer på å gjennomgå kriteriene. Dette handler ikke om kriteriene, men penger og Nes kommunes manglende prioritering av barn, unge, voksne og eldre i sunne fritidsaktiviteter. Det er en selvfølge at Nes kommune skal være med å dekke noe av driftskostnadene til speiderhytta, og de er helt nødt til å øke driftstilskuddene for idrettsanlegg også. Det finnes mer enn nok penger i det offentlige, bare viljen er stor nok og prioriteringen riktig. Det er en offentlig oppgave å bygge og drifte idrettsanlegg, et ansvar Nes kommune enkelt og greit har dyttet over på idrettslagene i veldig mange år. Det sies i festtaler at en krone til frivilligheten gir ti-gangeren tilbake. Dette synes ikke i praksis, verken for idrett, speideren, teater eller andre. Det er fristende å sammenligne med den lave prioriteringen av sykepleiere og lærere. De som forebygger og behandler får klapp på skulderen, både i frivillighet, skole og helse, men skulderklappene er lite verdt i lengden. Ja, så sant du ikke får det av en god venn da. Vi snakker lite om følelser blant Old Boys, men vi er alltid beredt dersom en venn skulle trenge noe mer enn bare et enkelt klapp på skulderen.