«På generelt grunnlag så kan jeg vel si at vi ikke er interessert i å gå til innkjøp av utstyr sammen med lag og foreninger. Dette blir sjelden en god løsning for kommunen». På generelt grunnlag kan jeg vel si at Martin Holth Hansen er en bra og dyktig mann, han er jo gammel FUVO-gutt, men her tar han feil for en gangs skyld. Samarbeid med lag og foreninger gir ALLTID gode løsninger for kommunen, Martin. Saken handler om tribuner i Vormsundhallen, og burde vel strengt talt aldri vært noen sak. Som idrettsrådsleder var jeg så heldig å bli invitert i jevnlige brukermøter om ny ungdomsskole i noen år før den ble en realitet, og jeg husker godt at jeg og tidligere rektor nikket fornøyd til hverandre i møtet hvor plantegningene for hallen ble presentert med både tribune, kiosk, nok garderober og andre fasiliteter alle idrettshaller skal ha. Men dessverre må idretten ha sovet i timen eller blitt overkjørt i tiden etter denne presentasjonen, for når det skal spares penger i denne kommunen er det enkelt å ta fra frivilligheten, og da spesielt idretten. Dette til tross for at annenhver nesbu er medlem i et idrettslag. Tabber kan allikevel rettes opp, og i dette tilfellet med en billig og god løsning.
I sånne saker må rett og slett politikerne stole fullt og helt på fagfolk, i denne sammenheng idrettsrådet, og ikke byråkrater. Jeg mener å huske en politiker som skulle spare penger på garderober i et eller annet prosjekt, visstnok fordi ingen dusjet etter trening lenger. Garderoben er det viktigste rommet på alle idrettsanlegg, enkelt og greit. I garderoben bygges miljø og kameratskap for livet, og ikke få tidligere fotballspillere nevner nettopp savnet av garderoben som større enn selve kampene etter at de har lagt opp. Jeg er så heldig at jeg er en del av en fin Old Boys gjeng med tidligere FUVO-spillere. En dag i uken møtes vi for å gå trimtur rundt på Opakermoen, og en gang i året møtes vi til kamp og bankett. Denne dagen bruker vi lengre tid i garderoben enn kampen varer, og det som er spesielt moro, er at nesten samtlige sitter på samme plass i garderoben som de gjorde for 20 og 30 år siden. På banketten etterpå gjennomfører vi høytidelige valg av lagledere og UK (uttakskomite) for kommende sesong, og som et apropos til min tidligere klassekamerat Sverre Myrli som måtte stå til rette for 25 år gamle forhold tidligere i uken, så tror jeg vi i det hele tatt hadde slitt med å finne valgbare folk blant Old Boys gjengen om vi skulle gå hverandre etter i sømmene 25-30 år tilbake i tid. Jeg har vondt for å tro det, men ryktene sier at gamlegutta har mer svin på skauen enn det er villsvin i skogene i Nes. Heldigvis er det både mer ærlighet, større takhøyde og mindre maktkamp i FUVO enn AP.
Idrett er en arena som gir mange stor glede, følelse av samhold, mestring og mange gode opplevelser. Vi viser raushet og respekt for de valgene både barn, ungdom og voksne tar, og vi skaper et positivt oppvekstmiljø. Vi gjør helt sikkert mye feil i idretten også, og dessverre evner vi ikke å ta vare på alle vi helst skulle gjort. Uansett er jeg stolt over et langt liv som leder og frivillig innen idretten. Men selv om det har gitt enormt mye glede og mange fine bekjentskaper, så gis erfaringen liten verdi i arbeidslivet. Som lærervikar har jeg i to år nå drevet vranglære i en del av de 12,5 prosent undervisningstimer utført av ukvalifiserte lærere. Alle disse timene som ukvalifisert har gitt og gir meg like mye glede som timene med barn og unge i idretten. Forskjellen er bare at livserfaring og kurs først gjør deg kvalifisert når klokka har passert 17. Det som imidlertid har overrasket meg mest, er verken at man som kommunal ansatt må betale kaffen selv, eller at man har måling på timer med ufaglærte lærere, men at førstegangstjeneste på et kontor på Banak for 30 år siden gir ansiennitet og 30 år som trener og leder i idrett ikke gjør det. Dette rimer jo for så vidt med anseelsen idrett og frivillighet har blant byråkratene. Fordelen med å være ukvalifisert er at jeg lærer noe nytt om både fag, undervisning og barn hver eneste dag, og det er fantastisk moro og givende. De kvalifiserte er både gode kollegaer, dyktige lærere og folk som virkelig utgjør en forskjell i barns liv. Det finnes ikke målinger på ukvalifiserte foreldre, politikere eller byråkrater, men jeg tror vi fort hadde fylt opp en tribune både her og der.