Blø for drakta (publisert i Raumnes 26. oktober 2019)
«De må blø for drakta» er vel den mest brukte vinneroppskriften i all idrett, sett i fra en supporters side, og lite kreative sportsjournalister har misbrukt uttrykket gjennom mange år. Jeg tror nok også det ble repetert til det kjedelige blant hjemmesupporterne på Opakermoen når naboen, som ikke overraskende kjempet i bunnen i tabellen, tok med seg alle poengene hjem til Årnes i lokaloppgjøret for 3 uker siden. Ikke overraskende det siste heller. For vilje slår talent, og denne dagen var det flere med blå enn med røde drakter som blødde for drakta. FUVO-gutta var tomme for energi og motivasjon så det ut til, og fokus var nok på opprykksfesten som ventet straks dommeren blåste av.
R&Å vant fortjent, og jeg sto lenge og tittet opp på tribunen og rundt banen. På alle de vi hadde skuffet. De som var invitert til fest på banen. 8-åringen som har Brenna som sitt store idol, på pensjonistene som ikke går glipp av en eneste kamp, på Kulpen og de tidligere FUVO-heltene som aldri har tapt mot erkefienden, og på alle ildsjelene som hadde lagt ned enorm med timer i forkant av arrangementet. De hadde fortjent mer, men fotballen byr på både nedturer og oppturer, og med oppturen noen få dager i forveien friskt i minnet, så gikk det ikke mange timer før alkoholen hadde børstet vekk det øverste laget med skuffelse. I denne klubben deler vi både skuffelser og gleder, og bare noen timer etter at laget på 10. plass tok med seg alle poengene til feil side av Glomma, sto nær 100 supportere og spillere og holdt rundt hverandre mens de sang «jag trodde änglarna fanns». Det er en klubb der det stilles krav, men der vi også tar vare på hverandre.
Tidligere denne uken fikk vi nesten 20 nye fotballjenter som vi skal ta god vare på og som skal ta vare på hverandre, akkurat som alle andre jenter og damer som spiller fotball i FUVO. De nye jentene fra Fenstad og Årnes skal få lov til å utvikle seg og finne sin plass i klubbmiljøet, og jeg er ikke i tvil om at de vil trives, og etter hvert også finne nye forbilder på damelaget. FUVO-damene slutter ikke å imponere meg, og de er selve definisjonen på å blø for drakta og ta vare på hverandre. Nå har de nettopp avsluttet sesongen med en imponerende 2. plass, men på linje med LSK Kvinner får de etter min mening dessverre ikke den oppmerksomheten de fortjener i lokalpressen. Jentene lar seg heldigvis ikke affisere av dette, og det viktigste er at publikumstallet på damenes kamper hjemme på Funenfoss stadion vokser fra kamp til kamp. Publikum vet å sette pris på jenter og damer som gjør sitt beste i hver eneste kamp, og som i tillegg ikke har tapt en eneste hjemmekamp i hele år.
I slutten av måneden har jeg min siste arbeidsdag hos Nes Bygdeservice, og når jeg først er inne på det å blø for drakta, så må jeg nesten hylle en yrkesgruppe som virkelig blør for drakta og har imponert meg med sin arbeidsmoral, nemlig bønder. Sære på en morsom måte mange av dem, men jeg er ikke i tvil om at våre unge håpefulle på både ungdoms-, videregående- og høyskole, hadde hatt godt av ei årlig arbeidsuke med bønder. Ikke nødvendigvis for å lære om maskiner og dyr, men for å lære evnen til å stå opp hver eneste dag for å ta i et tak der det trengs.
Tilbake til 100 spillere og supportere som sang Ole Ivars sin mest kjente låt noen få uker tilbake. Under refrenget var det ingen tvil om at vi blødde for drakta alle sammen, i visshet om at det går mange år igjen før vi møter R&Å i seriekamp. For noen dager før lokaloppgjøret sa vi endelig farvel til 4. divisjon. Jeg har levd med skyldfølelse i to år etter nedrykket, og på Strømmen Stadion denne tirsdagen i oktober kunne skyldfølelsen gravlegges. På trenerbenken var det lettelse, på banen enorm spilleglede og på tribunen fantastisk støtte. Gåsehuden strøk meg oppover armene og jeg hadde en stor, god følelse inni meg. Tårene truet med å slippe, men jeg var ikke lei meg. Jeg sto der med et smil om munnen. Litt glad, temmelig stolt og veldig rørt. Jeg kunne ikke vært lykkeligere enn om Anita ventet på meg hjemme i blondeundertøy og med kyllingvinger på ovnen. Forresten da hadde jeg blitt enda litt lykkeligere. Jeg er veldig glad i kyllingvinger.