Motgang (publisert i Raumnes 23. september 2017)
De fleste av oss opplever motgang i livet en eller annen gang, noen mer enn andre. Men hva kan egentlig kalles motgang, og i hvilke motbakker kan vi egentlig forvente å få støtte fra kjente og ukjente? Må det alvorlig sykdom til, eller holder det med motgang rundt for eksempel økonomi, jobb, kjærlighet eller fotballresultater? For noen kan en opplevelse av motgang skyldes at forventningene til lykke har vært for høye
Kan motgang gjøre oss sterkere, og må det motgang til for å vise oss hva vi egentlig er laget av og for å utvikle oss videre? I Raumnes & Årnes feirer fotballgruppa i år 25-årsjubileum med motgang på seniorsiden, men tross motgangen er det fortsatt stor optimisme i klubben, så motgangen har utvilsomt gjort både ildsjeler og supportere sterkere. I politikken har AP og sentrale politikere møtt kraftig motgang den siste måneden, og for å bruke fotballspråket, så må de spille en hel del ubetydelige treningskamper i hele 4 år før de får spille en kamp av betydning igjen. Som herrelandslaget i fotball bør kanskje motgangen i AP føre til systemendring, bytte av kaptein og inn med spillere med nye tanker og ferdigheter. Tom Lund debuterte på det norske landslaget samme år som Martin Kolberg debuterte for AP. Tom Lund la opp alt for tidlig, det samme kan ikke sies om Kolberg. Der har ikke motgangen ført til noen som helst utvikling.
FUVO har hatt en veldig tøff sommer og høst, og opplever motgang for første gang på 5 år. For mange nesbuer betyr nok ikke dette noe, og jeg har full forståelse for at dette ikke ødelegger nattesøvnen for så mange flere enn undertegnede og en håndfull til. Noen har til og med sannsynligvis stor glede av vår motgang også, og det er da godt at det ikke er så galt at det ikke er godt for noe. «Det er jo bare fotball» har mange prøvd seg med, og de har for så vidt helt rett i det. Men fotball handler om følelser, og de aller fleste av oss har et visst følelsesregister.
”Du er ikke så flink til å prate om følelser du, Tom”, har jeg hørt gjentatte ganger gjennom livet. Men jeg har da ingen problemer med å prate om følelser. Følelser som glede, sinne, jubel og sorg. Følelser du finner i fotballen, og følelser du kjenner i både med- og motgang. En av få positive ting ved å oppleve motgang, er følelsen du får når motbakken endelig flater ut igjen, og du kanskje til og med får litt medvind.
Ingenting er deiligere enn å vinne viktige fotballkamper. Det var fint å få sitt første kyss, men jeg husker sesongavslutningen mot Grue i 2004 bedre. Det var fint å ligge over hos kjæresten for første gang, men ekstasen da Preben løp fra hele Senja og scoret 3-1 forrige helg var sterkere.
Fotball er lidenskap. Lidenskap av den smertefulle sorten. For det er vondt, og jeg hater det til tider, men kan allikevel ikke leve uten. Derfor befinner jeg meg i dag på ei øy uti havgapet, i stedet for en hyggelig gjenforening på Nordby med 9. klassen på Vormsund Ungdomsskole i 87. På Skjervøy skal vi, gjennom patriotisme og lagånd, sammen bestige motbakken og skape medvind for oktober.
Fra første minutt på Skjervøy i ettermiddag og helt til overtidsminuttene mot Harstad 21. oktober, kommer den såkalte lidenskapen til å sørge for søvnløse netter og rastløse dager i en hel måned. Men det er da ikke synd på oss.Motgang er en del av det å leve. Vi må oppleve motgang innimellom for at vi skal skape fellesskap og opplevelser, for at vi skal dele sorger og glede. Glede som er verdt alt det vi legger ned av blod, svette og tårer.
Ikke for å ødelegge slutten for deg, men alt kommer til å gå bra. Det er jo «bare» fotball.
