Patriotisme og samhold eller Bygdedyr? (publisert i Raumnes 1. september 2018)
Stubbeprat i Nes var veldig populære innlegg i Glåmdalen i mange år, og 15. juli 1966 skrev Egon om gryteferdig ørret i Funnefossen. Her skrev han «Han Eusjen har ellers itte så mye tel overs for Funnefoss og Opakermo’n. Dessa Lompemoinga unner itte oss andre i bygda noen vælas ting, og kan itte få inn i hue sett at Nes strekker sæ lenger enn frå Herberg til Greniskauen. Hår gong Herredstyre bevilger penger tel en vegastomp eller kloakkledning, så er’n Kal Nygård frampå med kjeften å gnåler om forholda på Opakermo’n.
Tenk deg 1966. England vant Fotball-VM, fotballskoa var svarte, tatoveringer var for sjømenn og øredobber var for kvinner. 50 år og et par generasjoner senere gjorde disse linjene i Stubbepraten meg både stolt og enda mer patriotisk. Hadde «dessa lompemoinga» og min oldefar Karl levd i dag, så hadde de garantert blitt stemplet som Bygdedyr med frykt for endringer og beskyttere av janteloven. Begrepet bygdedyr er ofte brukt i de siste års kamper om skolestruktur og E16, og uten å tråkke noen på tærne så er det vel mest brukt av innflyttere og/eller folk fra Årnes eller Neskollen som ikke har fått viljen sin i en eller annen sak.
For min del, så opplever jeg ikke begrepet bygdedyr som negativt. Jeg har aldri omtalt meg selv som nesbu, men derimot som moing. Ikke fordi jeg skjemmes over å være nesbu, men det er på mo’n tilhørigheten og hjertet ligger. Sola skinner alltid på Opakermoen. Stedet hvor drømmene aldri slutter å leve – der hjertet aldri slutter å slå. Nå skal jeg imidlertid innrømme at vår kjære ordfører nesten er i ferd med å frelse meg til nesbu, for der har vi en fantastisk ambassadør og markedsfører av alt det flotte vi er så heldige å ha i Nes. Grete er ordfører, turistsjef, omdømmebygger og nå etter hvert også vigselsmyndighet i en og samme stilling, men samtidig tror jeg også hun i bunn og grunn også føler seg som skaubygdning. Er det ikke flott? Tilhørighet og lokalpatriotisme må vi aldri gi slipp på. Ikke spør hva nabolaget ditt kan gjøre for deg. Spør hva du kan gjøre for ditt nabolag. Samhold skapes blant annet av forståelse og toleranse, og for min del kan hele nabolaget klippe gresset både lørdag og søndag, la ungene være ute så sent og tidlig de ønsker, spille musikk og elske høylytt.
Grete er stolt nesbu og skaubygdning, og det med rette. Skogbygda er nok sammen med Opaker og Fenstad stedene i Nes hvor lokalpatriotismen er tydeligst og sterkest. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg tror generasjoner med trange kår og små midler har satt rammen for sterk dugnadsånd og unikt samhold. Jeg var så heldig å overvære sommerfesten på Nordby i Fenstad i sommer, og jeg dro vel dit med en liten frykt om at dette var omtrent som å komme til en sekt med teltmøte hvor folk utenfra ble sett på som utskudd. Sannheten var at man like velkommen som en tusenlapp i kollekten, og både samholdet og rausheten var på et nivå jeg kjente meg igjen fra mo’n, kanskje bedre til og med.
Misforstå meg rett. Det er klart en hel del sikkert opplever sterkt samhold i resten av grendene, feltene og hovedstaden i bygda, men her opplever jeg ikke lokalpatriotismen som like sterk. Neskollen er full av ildsjeler og ressurspersoner, og enkelte har jo ofret en 4-årsperiode for å få gjennom saker for stedet allerede. Haga og Auli er endelig i ferd med å innfinne seg med hverandre, kun 40 år etter at de boligene sto klare på Aulifeltet, og her vil også bygdedyret formere seg etter hvert. Vormsund og Brårud er to sovende tettsteder som hadde trengt en friskus som hele Opakers ordfører, jernkvinne og vaktbikkje Gro Westerhagen Ilseng.
På Årnes finnes vel fortsatt det meste av engasjementet i Saga Cafe, eller klubbhuset til R&Å som vi sier på mo’n. Bygdesenteret har vel ikke hatt noen form for lokalpatriotisme på mange år. Administrasjonen i kommunen, politikerne og lokalavisa har jo skjemt bort Årnespatriotene og tatt avgjørelsene for dem, og gårdeierne og handelstanden gjør ting slik de har gjort i generasjoner. Men nå som vi har fått et vedtak om skoler og E16 kanskje påbegynnes i løpet av neste generasjon hva skal bygdedyrene krangle om da? Har vi ikke for mange kirker i Nes egentlig, og hvem bør legges ned først? Kjør debatt?